Florida – delstat i USA – Store norske leksikon (2024)

Florida omfatter halvøya av samme navn samt en lav kyststrekning langs Mexicogolfen. Atlanterhavskysten er langgrunn, har et belte av sanddyner og ingen innskjæringer. Innenfor langstrakte kystrev ligger en rekke laguner. Kysten langs Mexicogolfen er mer innskåret, lav og sumpig. I sør mot Floridastredet er det en flere hundre kilometer lang rekke korallrev, Florida Keys. Delstaten er den flateste og laveste delen av USA. Gjennomsnittlig høyde over havet er 30 meter, og statens høyeste punkt er Britton Hill i nordvest (105 meter over havet). Undergrunnen består stort sett av kalkstein, og har mange huler.

I de indre delene av staten er det mange myrer og store sjøer; den største er Okeechobee, som i sør går over i de store sumpområdene Big Cypress og The Everglades. Cirka 20 prosent av Everglades er fredet som nasjonalpark. Den ble vedtatt opprettet i 1934, åpnet i 1947 og dekker 5667 kvadratkilometer. Parken er den første i USA som tar vare på et helt økosystem. En føderal verneplan fra 1996 for sumpområdet Everglades ble lenge søkt undergravd av næringsinteresser, særlig sukkerindustrien, og ble også truet av delstatlige veiprosjekter. Langtidsplanen ble vedtatt i modifisert form av Kongressen i 2000, men gjennomføringen går sakte grunnet uenighet mellom lokale utviklingsinteresser og føderale verneinteresser.

Florida ligger utsatt til for tropiske orkaner, med september som den mest utsatte måneden. Plante- og dyrelivet er subtropisk, i elvene lever det blant annet alligatorer og amerikamanater (sjøkuer). Det er et rikt fugleliv med pelikaner, hegrer, hvithodehavørn og mange overvintrende ande- og vadefugler.

Folketallet har stort sett alltid økt svært raskt. I 1830 hadde Florida rundt 35 000 innbyggere, 188 000 (1870), 753 000 (1910), 1,5 millioner (1930), 2,8 millioner (1950), 6,8 millioner (1970), 13 millioner (1990), 16 millioner (2000) cirka 18,8 millioner (2010), cirka 21 millioner (2017). Folketallet økte i perioden 1970–1980 med 43 prosent, hvilket var nesten fire ganger mer enn gjennomsnitt for USA som helhet. I perioden 1980–1990 hadde delstaten en netto innflytting på 32 prosent, 23,5 prosent i 1990–2000 og 17,5 prosent i 2000–2010. Svært mange pensjonister har slått seg ned i Florida, vesentlig på grunn av klimaet («Snowbirds»).

Hvite utgjør 76,9 prosent av befolkningen, hvorav 26,8 prosent er hispanic/latino. Innvandringen fra Cuba var betydelig under hele 1900-tallet. I nyere tid har delstaten mottatt en stor gruppe innvandrere fra Haiti og flere andre latinamerikanske land, noe som har bidratt til vekst i den spansktalende delen av befolkningen. Afroamerikanere, som i 1910 talte cirka 40 prosent, har vokst svakere i antall, og utgjorde 17 prosent av befolkningen i 2020. (US Census, 2020)

Florida hører til de mest urbaniserte delstater i USA, med over 91 prosent av befolkningen bosatt i byer (2010). Den største byen er Jacksonville, med 949 611 innbyggere (US Census, 2020). Byen Miami har 442 241 innbyggere, og danner sammen med nabobyene Fort Lauderdale, Hollywood, Port St. Lucie med flere en sammenhengende storbyregion langs sørøstkysten, Miami–Fort Lauderdale med 6 158 824 innbyggere (US Census, 2017). Tampa har 384 959 innbyggere, Orlando 307 573 innbyggere (US Census, 2017).

Floridas viktigste inntektskilde er turisttrafikken. I 2011 besøkte over 61 millioner turister delstaten. Særlig er badestrendene på atlanterhavskysten populære (Miami Beach, Palm Beach, Daytona Beach). To av de fremste turistattraksjonene ellers er Walt Disney World med det tilhørende Epcot Center (åpnet 1982) nær Orlando, og Kennedy Space Center ved Cape Canaveral. Selv om bare en mindre del av arealet er dyrket, produserer Florida størstedelen av landets sitrusfrukt og er den viktigste delstaten etter California når det gjelder grønnsaker. For øvrig dyrkes tobakk, sukker, bomull og mais. Husdyrholdet er betydelig. Langs kysten fanges mye reker, dessuten svamp, østers og skilpadde. Det utvinnes noe fosfat, de mineralske ressursene er ellers beskjedne. De viktigste industrigrener er elektronisk og elektroteknisk industri, næringsmiddelindustri og aeronautisk industri. Miami, Tampa og Jacksonville er viktige sentre for skips- og flytrafikken.

Florida stod i 2021 for 5,25 prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som var 4. mest av statene i USA (U.S. Department of commerce, 2021).

Oktober 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Florida på 2,7 prosent, mot 3,7 prosent på landsbasis. For Florida var dette en nedgang fra 3,7 prosent året før og toppnoteringen på 13,9 prosent i mai 2020 (Bureau of Labor Statistics, 2022).

Florida var i førkolonial tid bebodd av urfolk, vesentlig av muskogistammen, som for det meste drev et enkelt jordbruk. Spanierne grunnla i 1565 St. Augustine, USAs eldste by, men koloniseringsforsøkene viste ellers dårlige resultater. Fra 1763 til 1783 lå Florida under England og mottok mange immigranter.

I 1821 solgte Spania Florida til USA. Seminolene, en muskogistamme, hadde fått leve i fred for spanierne, men kravet om plass for immigranter nordfra førte til at de måtte gå med på å leve i reservater. Etter seminolkrigen fra 1836 til 1842 ble urbefolkningen deportert til Oklahoma, unntatt noen hundre som greide å gjemme seg bort i Everglades.

Immigrantene brakte med seg samme næringsliv (bomull, mais og tobakk) som ellers i sørstatene. Florida ble organisert som territorium i 1822 og opptatt i unionen i 1845, som USAs 27. stat. Den trådte ut og slu*ttet seg til de konfødererte stater i 1861, men ble gjenopptatt i unionen i 1868.

Den økonomiske utviklingen begynte først ved århundreskiftet og skjøt for alvor fart etter første verdenskrig. Rask industrialisering og urbanisering etter andre verdenskrig har etter manges syn forandret Florida til mer av en nordstat enn en del av sørstatene. Fra slu*tten av 1970-årene har folketallet økt eksplosivt, og Florida har blitt senter for ferie og rekreasjon.

• Delstater i USA
• USAs geografi
• USAs historie
• USAs befolkning

• US Census Bureau: Fakta om Florida
• UNESCO: Everglades nasjonalpark